Blogg

Menneske

 

En introverts drøm



"Jeg er en fattig student"



En ikke-historie fra vinmonopolet.

Hei!

 

Veldig ofte havner jeg i situasjoner hvor jeg sier ting uten å tenke meg om først. 

 

Hilsen Inger

 






Hjemmelaget bursdagssang

Hei!

 

Nå er det jammen lenge siden sist. Jeg har nemlig vært oppatt med å

 

Uansett. 

Her om dagen hadde venninna mi bursdag, så jeg skrev en sang. Hun har ikke gitt meg tilbakemelding på den, og nå har det skjedd noe rart med facebok som gjør at vi ikke er venner der lenger, men hun likte den nok bare så godt at hun må samle seg litt før hun kontakter meg igjen. 

Håper dere setter like stor pris på den som venninna mi mest sannsynlig gjorde. 

 

 

Hei. Det er meg, Inger. Jeg kommer ikke på en overskrift til dette. Lurer på hvor lang en overskrift kan være, egentlig. Aaaaaaa

Ja, ok, så lang kunne den altså være. 

Hilsen Inger



Kjærleik

Nå er det desember, og i desember gjør man ting. Som å levere eksamen. Eksamen ass, hæ! Snåle greier, ass. Hva skjer med det, liksom.

Hilsen Inger.




 

 

En ting jeg har lurt på lenge.

Ja, jeg har alltid lurt på hvem som gjør dette. Hehe, neida.. Jo, egentlig. 

Hilsen Inger.

 








Vekttap

Jaja. 

Hilsen Inger

 




 

Butikk-inferno

Hei, venner!

Visste dere at den beste måten å få besøk på, om man er ensom og bor i blokk, er å skrike skikkelig skikkelig høyt?

Det var dagens tips fra meg til deg. ;-)

 

Dette har ikke noen ting med dagens historie å gjøre, jeg prøver bare å skrive litt tekst også så jeg fortsatt kan kalle dette en blogg.

Hilsen Inger

 



 

 

En dag beveget jeg meg ut av leiligheten min.

Da skjedde dette. 




Hoarder-Inger



Elefanten som ville begynne på Westerdals





Ingers Japanskkurs og ølsmakeri

Hei, venner. 

Jeg har studert japansk i et år nå, og føler det er på tide å dele min kunnskap med dere. 

Men som dere alle vet er det forferdelig kjedelig å lære ting, egentlig, så jeg tenkte dette kurset ville bli best om jeg blandet det med et ølsmakingskurs. 

Hilsen Inger.

 

 

Søvn

Hei, venner. 

Nå er det en stund siden sist tror jeg, men egentlig ikke, for tid er relativt. 

Uansett, jeg følte det var på tide å legge ut noe siden jeg har én leser som er innom bloggen min ca annenhver dag eller mindre. 

HVEM ER DU? Er du en person, eller er det blogg.no som stikker innom for å sjekke at jeg ikke skriver fascistinnlegg? Takk for svar. 

Her er dagens ting:





 

Farlig Krabbe kommer på besøk





Hestens historie

Hei. 

 

Som jeg har snakket om i tidligere blogginnlegg, hadde jeg en hest som bodde hos meg en periode. 
Dere kan lese om det her:
 

http://renter.blogg.no/1322830666_02des2011.html 

Og her: 

http://renter.blogg.no/1323697697_12des2011.html

 

Vårt platoniske forhold sluttet ikke så bra, og jeg har siden lurt på hvor Hesten ble av. 

 

 

 

Så er det på´an igjen - sitat Jan Eggum. 

Realisme og Facebook.

Hei, venner.

Nå er det jammen lenge siden sist! Jeg går som sagt på en skole hvor jeg må gjøre ting, som å skrive.. Tegne.. Eehhh... Og annet. 
Jeg er faktisk så opptatt at jeg nesten ikke har tid til å leve! Hehe, joda. Jeg vet bare ikke hvordan.

De som derimot vet hvordan man skal leve er vennene våre på facebook! Hvem er disse menneskene, hvorfor har de det så jævla bra og hva kommer til å skje med oss
andre som lever normale, deprimerende liv etter 20 år med bilder og statusoppdateringer som forteller hvor FANTASTISK livene deres er? Ikke vet jeg, 
men spennende er det! 

Uansett, her om dagen spiste jeg middag med moren min. 

 

 

 

 

 

Ingers kokkeshow!

 

Hei, venner!

 

Jeg har mange venner selv om jeg ikke ser dem så ofte. De fleste har fortalt meg at de hverken har mobil eller facebook, hvilket er rart siden jeg har funnet både nummer og facebook-kontoer. Men siden de aldri svarer, hverken på venneforespørsel eller plinging,  regner jeg med at de bare har glemt at de har facebook eller at jeg ringte feil. De ville jo ikke ha løyet om noe slikt. 

Her om dagen inviterte jeg uansett alle vennene mine på middag. Og i den anledning tenkte jeg at det var lurt å lage et kokkeprogram, da jeg vet det er mange fattige studenter der ute med kravstore venner. Det er nemlig ikke så lett å lage mat til mange personer når man er fattig. 

Så for alle dere studenter der ute, her har dere mitt eget kokkeshow:

 

 

 

 

 

 

 

Follow my blog with Bloglovin

Da jeg møtte trommisen i Coldplay

 

 

HEI HEI HEI HEI!

 

 

For noen år siden var jeg i New York.

 








Om reklame

 

 

Hei!

 

Jeg hater reklame. I hvert fall levende reklame. Du vet, de aftenpostenfolka som stopper deg på gata, telefonselgere og alt annet som tar opp den dyrebare tiden jeg ellers ville brukt i mine egne tanker. Drittfolk.

 

Som regel smiler jeg bare og går videre, men en dag klarte jeg bare ikke holde sinnet mitt tilbake.

 


 

Hilsen Inger 

Mannen og støvelen

 

Hei!

 

 

Endelig har jeg fått noe å gjøre. Etter flere måneder med kun eksamensjobbing, som har gjort at jeg bare har sittet inne og sakte, men sikkert, visnet, er jeg nå ferdig, og har fått meg en jobb istedt, som et

ekte voksent menneske.

 

Jeg jobber i butikk på en campingplass, og liker meg godt der. De fleste turistene er tyske eller italienske. 

Ja. Uansett, i går kom det i hvert fall en kunde.

 

 

Hva gjør din nabo??

 

 

 

Hei igjen, og takk for sist.

 

I det siste har jeg brukt tiden min på å utvikle en ny tv-serie. Jeg vet ikke når den blir å se på tv, men med tanke på hvor lenge jeg har jobbet med den, tar det nok ikke så lang tid før noen plukker den opp.

Serien handler om naboer.

Her er den:

 

 

Mangler du et sted til å oppbevare alle ballene dine?

 

 

Hei, venner!

 

Jula er over, og vi har kommet godt igang med et nytt år. For mange kan denne tiden bli mørk og lang. For min del bruker jeg alltid vinteren på å sprette baller. Det er veldig populært i norge å sprette baller, og de fleste av oss har nok opplevd å plutselig ha gått berserk på ballbutikken og kommet hjem med en ball for mye.

- Så, tenker du, - hvor i alle dager skal jeg gjøre av alle ballene mine?

Det lurte jeg også på.




En historie om ekte kjærlighet

 

 

Hei, venner!

Her om dagen satt   og  og så på John and Kate pluss 8. "Ingen ting er som kjærligheten mellom foreldre og barn, i hvert fall hvis de har mange, mange barn," sa jeg. Katten sa seg uenig og fortalte meg en fortelling om kjærlighet som jeg aldri kommer til å glemme. Så for å kunne være sikker på at jeg ikke kommer til å glemme den, bestemte jeg meg for å illustrere historien. 
 

 



Og jeg som trodde det var jeg som skulle lære Katten om livet. Men så er det han som belærer meg.

 

Hade!

Julen jeg tror ALLE kjenner seg igjen i!

 

 

Hei, venner, og god jul!

 

I år feiret jeg høytiden med mine beste venner: Katten, tante Grethe og Haien. Hesten flyttet som sagt ut i ett tidligere blogginnlegg, så hvor han har blitt av vet jeg ikke. Ikke bryr jeg meg heller, for å være ærlig. For nå er det jul, og når det er jul forteller man sannheten.

Men uansett, kvelden gikk som den skulle. Jeg fikk mange fine gaver, blandt annet en bok om katter. Hehehe!



 

GOD JUL!

Hilsen Inger 
          

Dritt-hesten, meg og statsministeren med nugattiflekkene

 

 

Hei, venner!

På lørdag flyttet hesten ut av kjøkkenet mitt. Jeg var lei av at han spiste opp all nugattien min, og han mente jeg tok for høy leie. 


For en dritt.

 

Uansett, Jeg hadde ikke så mye å gjøre etter dette, så jeg brukte resten av dagen på å stille høytstående mennesker viktige spørsmål.



Jeg fikk ingen svar. Typpisk politikere ass.. Norge ass.. 

Men men, sånn er livet. 

Hilsen Inger








Flotte funn på finn, Hesten og nugattien

 

 

 

Hei, venner! 

I dag gjør jeg egentlig ingen ting. Det er nemlig fredag, om dere ikke visste det. Desuten har jeg dott i øret, og da blir jeg svimmel. Så da må jeg sitte stille. Men hvis jeg ville kunne jeg nok gjort noe. Gått i butikken e.l. 

Men ja. Nå sitter jeg uansett og ser på ting som gir bort på finn.no. Og er det en ting jeg kan love dere, så er det at på finn.no gis det bort mye fint!

 

Her er mine funn!

En mystisk kontorstol!

 

 

2 stygge keramikk-katter!

 

 

En Steven Seagal-VHS! Denne har jeg alltid ønsket meg! Jeg eier ikke lenger en VHS-spiller, men nå eier jeg i det minste filmen. 

 

Mitt siste og flotteste funn var en godt voksen damehestepasser! Gleder meg til hun kommer og passer på hesten min. Kanskje hun kan få han ut av kjøkkenet en gang i blandt. Det var greit da han var liten, men nå begynner det å bli litt vanskelig å åpne kjøleskapet. Og så spiser han opp Nugattien min hele tiden når jeg ikke er hjemme..

 






 

blablabla

Oj, venner, nå var det lenge siden sist! Har sett på mummitrollet, så glemte bort tiden litt.


Først vil jeg bare si at katten min, Katten, hadde bursdag her om dagen. Var nesten ingen som husket det, inkludert meg, så man kan trygt si han var en smule deprimert, ja! HEHEHE... Ja. Jeg legger bursdagsfilmen nederst på siden for de som vil se den. Han ble to år.

MEN NOK OM KATTEN, dette er jo en blogg om MEG. Åherregud, kom akkurat på hvor lei jeg er av meg selv nå. Har snakket hull i mitt eget hode de siste dagene. Skulle ønske jeg hadde en gullfisk som kunne høre på alle de samfunnskritiske tankene jeg har. Helst en fisk som er utdannet psykolog. 
Men jeg vet hvor vanskelig det er å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. 

 

Men ja.  Det er ikke så lett å skulle tegne det som skjer i hverdagen. De fleste som gjør det finner bare på, bare så dere vet det. Så jeg vurderer å begynne å ljuge om livet mitt snart, for hvordan kan dere vite om det er sant eller ikke?! Det kan dere nemlig ikke!

Hilsen Inger





 

Katte-tv episode 2!

Hei, venner!

Som de fleste av oss vet har katten min, Katten, lyst til å bli tv-kjendis. Denne drømmen har han ment at vil bli realisert ved å få sitt eget tv-show (youtube-show) på youtube.
Grunnen til at andre episode av Katte-tv ikke har kommet før nå er at jeg og Katten kranglet. Jeg følte nemlig at alle likte Katten bedre enn meg, og valgte da en periode å boikotte alle Kattens prosjekter.
Men nå er vi her igjen, håper dere setter pris på all insats og penger vi har spyttet inn i denne produksjonen.

Hilsen Inger og Katten

 

1. episode av Katte-tv!

 

 

 

Hei venner!

 

Nå er det straks duket for en ny episode av Katte-tv! Og i den anledning bli nå den forige episoden lagt ut for de som ikke fikk sett første episode av dette forrykende showet. Denne videoen er stjålet fra Kattens blogg, men siden neste episode vil bli lagt ut her er det bare rett og rimelig at nye lesere også skal få ta del i Kattens ville eventyr.

 

Hilsen Inger

 

 

HVEM KAN IKKE LIKE DETTE?!?!!?!?!?!?!!?!?!?!?!?

 

 

Hei, venner!

Jeg har mange fritidsaktiviteter. Jeg liker å lage tomatsuppe og sjokoladekake, jeg liker å gå veldig fort og jeg liker å slå. Men noe jeg kanskje liker bedre enn ALT dette er å sitte på youtube!

 



 

 

HADE BRA!

Hilsen Inger 


 

Er ikke så lett å jobbe når alle hater deg

 

 

Hei, venner!

Jeg er veldig kul. Jeg jobber nemlig med å selge spill og film. På jobben kaller de meg "Kule-Inger" fordi jeg er så kul. Fordi jeg selger spill og film, og ikke vaskemaskiner.
Mmmm..Ja. Så sånn er det.

Nei, det er ikke sant. Jeg har aldri i hele mitt liv opplevd at noen kalte meg Kule-Inger. Og her om dagen skjedde til og med dette

 

 

Men fuck det, nå slutter jeg snart uansett! Om noen vet om et sted hvor man kan sitte å spise popcorn og se på film fem timer en gang i uken, si ifra.

Her er CVen min. Hvis dere vil hjelpe meg kan dere jo gå og legge den i butikker for meg.





 

Hilsen Inger
        
 

Når det eneste du opplever i hverdagen er at katten din promper..Bør du ikke ha blogg.

 

 

 

LES DETTE FØRST, ELLERS GIR INGEN TING NOE MENING!!!!!!

 

Hei, venner!

 

Noen fortalte meg at jeg må blogge oftere for å få flere lesere. JA, MEN DET ER JO IKKE SÅ LETT når det ikke skjer noe i livet mitt. Før skjedde det ting HELE tiden! Jeg var jo alltid ute på reise: Jeg satt på toget.. Jeg gikk en tur nedover Karl Johan.. Jeg kjørte trikk og t-bane, osv osv. Jeg var med andre ord konstant på farten! Gode tider!

Nå, derimot, sitter jeg bare hjemme og spiser ostekake og gele, og da er det ikke så fantastisk lett å oppleve ting!

I går opplevde jeg at katten min prompet. Ikke at det ikke var spennende, men det går ikke an å lage en blogg ut av det.

 

Men det skal jeg prøve på nå uansett: 

 



 

ZZZZzzzzzzzzzzZZZZZZZZZ... Åh, det var kjedelig!

 

Nå ble jeg trist, får gå og lese bibelen eller no istedet.

 

Hilsen Inger

HVEM VET IKKE HVA EN TELEFONKIOSK ER? De her tydeligvis.

 

 

 

Hei, venner!

 

Gledens dag har kommet over oss! Jeg har nemlig blitt mor til to! Halleluja!

Men uansett. Her om dagen, for ganske lenge siden, satt jeg på toget. 

LESER DERE TEKSTEN OM DEN ER SKREVET I STORE BOKSTAVER?

Jeg satt i hvert fall på toget og overhørte en samtale mellom to jenter som satt rett ved meg. 
Det er nemlig ganske vanskelig å ikke høre om noen prater jævlig høyt. Uansett hvor mye du prøver, med mindre du slår deg på ørene kjempefort så lydene blir til dunking, er det umulig.

De snakket om alle de måtte ringe og skrive sms til. En veldig kjedelig samtale. Men noe lærte jeg den dagen:




 

 Men det er jo ikke så rart folk begynner å glemme hva en telefonkiosk egentlig er. 

 

Hilsen Inger

.



 

Skjer hver gang.

Den store tegnedagen

 

 

Hei, venner.

I dag er den store TEGNEDAGEN! *Hurrarop og moderat klapping, samt paljetter og ballonger som faller ned fra taket. Gud åpenbarer seg og helbreder alle i salen, alt er herlig.*

Men TEGNEDAGEN *hurrarop og moderat osv osv*  er noe jeg fant på nå, og skal bare være i dag. Aldri mer. Aldri.

 

Nå trodde dere dere kanskje skulle få se tegninger som var tegnet i dag, men siden jeg hater å bruke tiden min på å scanne, får dere bare ting jeg tegnet for flere år siden.

 

 





















For dere som HATER tegninger legger jeg ved et bilde av en tjukk liten meg som prøver å kvele faren min i en park, anno 1990/1991. 

 








 

 

Jeg ble utsatt for blind vold på butikken!

 

Hei, venner.

 

Så her om dagen ble jeg så varm at jeg måtte i butikken for å kjøpe en boks med leskende drikk.

Foran meg i køen spratt det plutselig frem en dame på krykker som ikke la noe på båndet, så jeg tenkte.. Eller jeg tenkte jo ikke, for i Norge legger man ting på rullebåndet, eller hva det nå enn heter, det er det man gjør! Så jeg satte boksen på rullebåndet.
Og før NOE annet rakk å skje, så bare bare: 





Jeg ble så paff av at hun slo til boksen min at jeg begynte å le. Så lo jeg lenge, helt til jeg begynte å le hånlig av henne fordi hun gikk med krykker og fordi hun var gal.  Jeg pleier virkelig ikke å le av, eller kjefte på folk, men dette var dråpen av hendelser i det siste som fikk begeret mitt til å renne over.

Resten av dagen tenkte jeg på ting jeg burde sagt til henne, så vi får håpe noe lignende skjer igjen.

 

Hilsen Inger

Om Åse Kleveland

 

 

Hei, venner. 

Jeg holder nå på å skrive et innlegg om noe helt annet enn dette, men når vi først alle er inne på Åse Kleveland (dere snakker vel om henne hver dag kan jeg tenke meg. Det gjør i hvert fall jeg.)

 

Jeg jobber et sted. Jeg vil ikke si hvor, men det er et sted hvor vi selger lyspærer. Så når folk trenger lyspærer, hvor går de da? Jo, til meg, selvfølgelig!

 

Så dere kan TRO jeg datt av min høye hest (som jeg alltid sitter på når jeg er på jobb) da ÅSE KLEVELAND kom for å kjøpe 40 (!!) lyspærer!
Med tanke på at hun kjøpte så mange, så må jo det bety at hun sikkert bare er ute av huset en gang i året så hun skal slippe å møte sånne som meg, og det er sikkert dagen hun må kjøpe nye lyspærer. Og den dagen dette året var det en som meg som stod i kassa. For det var nemlig meg:

(Forresten, om du mot all formodning ikke vet hvem Åse Kleveland er, så ta en titt HER !!) 





Jaja, så sånn gikk det.

Nå skal jeg spise Popcorn!

 

Hilsen Inger





Her om dagen

Hei, venner.

 

En gang for ikke så lenge siden, men ganske, bestemte jeg meg for å gå ut. Da skjedde dette:

 Jeg forstod i det øyeblikket to ting:

1: (Noe jeg ikke husker)

2: At denne dagen ikke kunne bli noe annet enn bra.

Og bra ble den. Ikke at jeg husker så mye av det som skjedde. For jeg husker egentlig bare det med oppkastet.

 Men jeg kan tenke meg at jeg gjorde følgende:

        -      Drakk melk

-      Spiste popcorn

-      Dusjet mens jeg så på film

-      Tok bilde av navlen min

 

Så til noe som skjedde her om dagen.
Jeg var på vei hjem fra Fisk og vilt i Oslo hvor jeg hadde rocket dansefoten og høvlet gølvet hele kvelden.

På bussen steg det plutselig på en mann med et fuglekadaver som har holdt over hodet. Han smilte og sang, og så skjedde dette:

Sånn holdt de på en stund, før han begynte å rope "SOMALIA, SOMALIA!!!", og masse andre ord jeg ikke forstod da jeg ikke prater somalisk, mens han stelte seg oppå to ledige seter så han kunne se utover hele bussen.

To somaliere som stod rett ved siden av meg begynte å le og gjentok noen av ordene han sa, før de snudde seg mot meg og spurte om jeg hadde kamera, for dette måtte filmes. Jeg sa beklager og gikk så av bussen.

Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha blitt med den ropende mannen og den furte rasisten videre, men er det noe jeg har lært tidligere, så er det at man bør gå av bussen når man har kommet dit man skal. En gang skulle jeg bare til Sverige, men siden jeg glemte å gå av toget, havnet jeg i Norge igjen. Det var veldig dumt, for jeg hadde ikke råd til en ny bilett. 

 

 

 Hilsen Inger
       



JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ALDRI KOMMER TIL Å ORDNE SEG!

 

 

Hei, venner!

 

Er dere av de som går rundt og tror/vet alt kommer til å ordne seg til slutt? Vel, la meg være den første til å si at
NEI, DET GJØR IKKE DET!

La meg fortelle dere en trist historie. En trist historie om verdens mest positive lille jente som mente at aaaaalt kom til å ordne seg.

Og i mange år så gjorde det akkurat det, å ordne seg altså. TRODDE HUN!


Helt til den ene dagen det ikke gjorde det.

Hun hadde blitt 20år og kom ikke inn på den skolen hun ville.
"HMMMMMM!!!!" Tenkte hun. "KANSKJE DET BARE IKKE ORDNER SEG NÅ FORDI DET SKAL ORDNE SEG SENERE! Ja, det må det være."

Men ett forfryktelig år gikk, og ingen ting ordnet seg i det hele tatt. Alt ble faktisk bare verre. Den lille jenta nektet selvfølgelig å innse hun faktisk hadde det forferdelig, mer enn på lenge, så da hun året etter tenkte at "i år kommer det til å ordne seg!", og ingen ting gjorde det begynte hun å lure.. 

Den lille jenta ble mer og mer negativ, og mer og mer deprimert. Hun ble bitter og sur, og til slutt var det ingen som kjente den lille jenta igjen. Hun mistet alle vennene sine, begynte å spise popcorn og la på seg tre kilo.




        Men så skjedde det noe fantastisk!                       

En mail fra en skole hun kunne tenke seg å gå på fikk den lille jenta til å bestemte seg for å ikke være så negativ, og den 20.juli 2011 stod hun opp 0830 selv om hun ikke trengte det(!) for å gå inn på samordnaopptak.no for å skaffe seg en plass. 

Desverre var det førstemann til mølla for de som ville søke, og da den lille jenta ikke klarte å komme seg inn på siden i tide, ordnet det seg ikke likevel. 

Det eneste som kunne hjelpe på stresset, desperasjonen og sinnet som nå oppstod var Flapjacks fantastiske eventyr på Cartoon Network.

 Men det var ferdig etter bare en halv time.       

 

Den lille jenta forstod nå at det aldri kom til å ordne seg, og spiste popcorn og drakk melk resten av livet, ble Norges tjukkeste kvinne og vant mange priser.



Den lille jenta var meg, selvfølgelig.

 

Så hva kan vi lære av denne historien? At det ikke hjelper å være positivt innstilt, for hvis det ikke ordner seg, kommer det aldri til å ordne seg.

 

Hilsen Inger




Kleskoden på Bislett

Hei, venner. 

Jeg kjeder meg så mye at jeg holder på å kaste opp nå. 

Jeg kjeder meg så mye at jeg ikke orker å spille zelda eller drikke melk. 

Jeg kjeder meg så mye at jeg ikke orker å klappe katten. 

Skulle ønske jeg hadde venner, da hadde kanskje noen spurt om jeg ville bli med ut, og kanskje jeg hadde blitt med, for så mye kjeder jeg meg. 

Når moren min drar til Voss klokka 16, skal jeg løpe på polet og kjøpe en flaske vin, komme tilbake til sofaen, drikke den og skrive en bok. Eller se på tv. Det blir nok sistnevnte.

 

En gang da jeg var på polet fikk hun foran meg kjærlighet på pinne fordi hun viste legg uoppfordret - MEN EGENTLGI IKKE! For damen i kassen kremtet, og da sa jenta "ÅJA!", og tok det frem og viste det. Og fikk kjærlighet på pinne.
Så, rett etter altså, kom jeg, som ALLTID viser legitimasjonen min uoppfordret. Hva fikk jeg? INGEN TING!
Ikke et smil engang.


Hvis jeg ikke var så jævlig dårlig på å huske fjes, hadde jeg gjort ett eller annet som kom til å irritere kassadamen hver gang jeg dro på polet. Vet ikke hva, men noe.

 

Jeg har forresten sluttet å gå med genseren med The Simpsons som er i Hollywood på polet på Bislett.
Fordi:

1: ALLE så på meg.

2: Mannen i kassen snakket til meg, sikkert bevisst, som om jeg skulle vært tre år, eller en person i rullestol.

3: Rusmisbrukeren utenfor med =Oslo hadde på seg dress (det er faktisk sant).

Det er tydeligvis kleskode for å i det hele tatt oppholde seg på Bislett, og jeg bor jo her.  







 Hilsen Inger

 



Jeg et godt menneske

HEI, VENNER.

 

JEG ER EN VELDIG GLAD PERSON. OG ET GODT MENNESKE.

HER ER TING JEG LIKER:

- MELK

  - SMÅGODT 



 

- NINTENDO 3DS

 

                - NAVLEN

 

 

 

HER ER TING JEG LIKER MINDRE:

 

- URETTFERDIGHET



- Å VÆRE KVALM

 

Hilsen Inger

Om å drikke Pepsi Max i ensomhet, Kristen-Norge og Zelda i 3D

     

 

Hei, det er meg, Inger.

Det begynner å bli en del år siden min første festivalopplevelse. Navnet Skjærgårdsfestivalen bringer mange anerkjennende nikk i unge kristen-norge, og i 2005 mente foreldrene mine jeg måtte se at kristne også kunne være kule, så de sendte meg dit. Om du ikke har vært på en kristen festival før, så kan jeg fortelle at det er som andre festivaler, bare uten alkoholen. Og en egen camp for satanistene som kommer dit hvert år. Og at ingen gidder å stå under konsertene. 



Jeg orker ikke skrive mer om den opplevelsen nå, annet enn at jeg året etter fikk jobbe som journalist og fotograf i festivalens avis, hvor jeg var så uvitende om bandene jeg skrev om, og så uengasjert at jeg ikke fikk attest fra redaktøren da jeg var ferdig.

Men jeg angrer ikke, kristen musikk er sjeldent noe å skryte av. 

 

 

Siden den gang har jeg vært på Øyafestivalen en gang, hvor det eneste jeg gjorde var å drikke masse øl og sitte på en stein. Det var gøy, og det hadde vært enda mer gøy om jeg ikke hadde sovet så lenge den dagen så jeg hadde fått med meg de jeg egentlig kom for å se. 

 

 

 

Uansett, flere festivalopplevelser enn det har jeg verken hatt før eller siden, så når alle mine få venner koser seg med god livemusikk i festlige lag, sitter jeg hjemme med katten min og drikker Pepsi Max og ser på TLC mens jeg spiller Zelda på Nintendo 3Dsen min.





 

For noen måneder siden meldte jeg meg på P3s "Festivaljomfuer". Dette gjorde jeg selvfølgelig da jeg satt alene hjemme og hadde drukket en flaske vin, så da jeg mange uker senere stod på Clas Ohlson med en hammer i hånda og damen fra P3 ringte og sa søknaden min var kjempemorsom, hadde jeg glemt hva jeg egentlig hadde søkt på, og sa jeg ikke var den de lette etter. Jeg sendte en mail til P3 en uke senere og sa jeg likevel ville bli med, men hvem vil vel ha med en mongo med hammer på festival. Jeg skjønner hvorfor de ikke svarte, bærer ingen nag. Uansett, det siste jeg noen gang vil er å se meg selv i VG med overskriften "Jomfru-Inger til VG: Jeg er ikke jomfru.". Da hadde jeg tatt livet av meg selv. Virkelig. 



Men det hadde jo vært hyggelig dratt ut av Norge for første gang i mitt liv (Bare ljuger, jeg var i Australia en gang, men ble mobbet for det i ettertid, så prøver å glemme det).

 

 

Men om man ikke er på festival, så kan man likevel gjøre festlige ting! Som å kle seg ut som en pose eller lage taco.

 

HAR DERE VÆRT PÅ FESTIVAL, ELLER??

 

Hilsen Inger.      

        



   



 

 

 

hits