juli 2011

Om se Kleveland

Hei, venner.

Jeg holder n p skrive et innlegg om noe helt annet enn dette, men nr vi frst alle er inne p se Kleveland (dere snakker vel om henne hver dag kan jeg tenke meg. Det gjr i hvert fall jeg.)

Jeg jobber et sted. Jeg vil ikke si hvor, men det er et sted hvor vi selger lysprer. S nr folk trenger lysprer, hvor gr de da? Jo, til meg, selvflgelig!

S dere kan TRO jeg datt av min hye hest (som jeg alltid sitter p nr jeg er p jobb) da SE KLEVELAND kom for kjpe 40 (!!) lysprer!
Med tanke p at hun kjpte s mange, s m jo det bety at hun sikkert bare er ute av huset en gang i ret s hun skal slippe mte snne som meg, og det er sikkert dagen hun m kjpe nye lysprer. Og den dagen dette ret var det en som meg som stod i kassa. For det var nemlig meg:

(Forresten, om du mot all formodning ikke vet hvem se Kleveland er, s ta en titt HER !!)





Jaja, s snn gikk det.

N skal jeg spise Popcorn!

Hilsen Inger





Her om dagen

Hei, venner.

En gang for ikke s lenge siden, men ganske, bestemte jeg meg for g ut. Da skjedde dette:

Jeg forstod i det yeblikket to ting:

1: (Noe jeg ikke husker)

2: At denne dagen ikke kunne bli noe annet enn bra.

Og bra ble den. Ikke at jeg husker s mye av det som skjedde. For jeg husker egentlig bare det med oppkastet.

Men jeg kan tenke meg at jeg gjorde flgende:

-Drakk melk

-Spiste popcorn

-Dusjet mens jeg s p film

-Tok bilde av navlen min

S til noe som skjedde her om dagen.
Jeg var p vei hjem fra Fisk og vilt i Oslo hvor jeg hadde rocket dansefoten og hvlet glvet hele kvelden.

P bussen steg det plutselig p en mann med et fuglekadaver som har holdt over hodet. Han smilte og sang, og s skjedde dette:

Snn holdt de p en stund, fr han begynte rope "SOMALIA, SOMALIA!!!", og masse andre ord jeg ikke forstod da jeg ikke prater somalisk, mens han stelte seg opp to ledige seter s han kunne se utover hele bussen.

To somaliere som stod rett ved siden av meg begynte le og gjentok noen av ordene han sa, fr de snudde seg mot meg og spurte om jeg hadde kamera, for dette mtte filmes. Jeg sa beklager og gikk s av bussen.

Jeg skulle selvflgelig gjerne ha blitt med den ropende mannen og den furte rasisten videre, men er det noe jeg har lrt tidligere, s er det at man br g av bussen nr man har kommet dit man skal. En gang skulle jeg bare til Sverige, men siden jeg glemte g av toget, havnet jeg i Norge igjen. Det var veldig dumt, for jeg hadde ikke rd til en ny bilett.

Hilsen Inger




JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ALDRI KOMMER TIL ORDNE SEG!

Hei, venner!

Er dere av de som gr rundt og tror/vet alt kommer til ordne seg til slutt? Vel, la meg vre den frste til si at
NEI, DET GJR IKKE DET!

La meg fortelle dere en trist historie. En trist historie om verdens mest positive lille jente som mente at aaaaalt kom til ordne seg.

Og i mange r s gjorde det akkurat det, ordne seg alts. TRODDE HUN!


Helt til den ene dagen det ikke gjorde det.

Hun hadde blitt 20r og kom ikke inn p den skolen hun ville.
"HMMMMMM!!!!" Tenkte hun. "KANSKJE DET BARE IKKE ORDNER SEG N FORDI DET SKAL ORDNE SEG SENERE! Ja, det m det vre."

Men ett forfryktelig r gikk, og ingen ting ordnet seg i det hele tatt. Alt ble faktisk bare verre. Den lille jenta nektet selvflgelig innse hun faktisk hadde det forferdelig, mer enn p lenge, s da hun ret etter tenkte at "i r kommer det til ordne seg!", og ingen ting gjorde det begynte hun lure..

Den lille jenta ble mer og mer negativ, og mer og mer deprimert. Hun ble bitter og sur, og til slutt var det ingen som kjente den lille jenta igjen. Hun mistet alle vennene sine, begynte spise popcorn og la p seg tre kilo.




Men s skjedde det noe fantastisk!

En mail fra en skole hun kunne tenke seg g p fikk den lille jenta til bestemte seg for ikke vre s negativ, og den 20.juli 2011 stod hun opp 0830 selv om hun ikke trengte det(!) for g inn p samordnaopptak.no for skaffe seg en plass.

Desverre var det frstemann til mlla for de som ville ske, og da den lille jenta ikke klarte komme seg inn p siden i tide, ordnet det seg ikke likevel.

Det eneste som kunne hjelpe p stresset, desperasjonen og sinnet som n oppstod var Flapjacks fantastiske eventyr p Cartoon Network.

 Men det var ferdig etter bare en halv time.

Den lille jenta forstod n at det aldri kom til ordne seg, og spiste popcorn og drakk melk resten av livet, ble Norges tjukkeste kvinne og vant mange priser.



Den lille jenta var meg, selvflgelig.

S hva kan vi lre av denne historien? At det ikke hjelper vre positivt innstilt, for hvis det ikke ordner seg, kommer det aldri til ordne seg.

Hilsen Inger




Kleskoden p Bislett

Hei, venner.

Jeg kjeder meg s mye at jeg holder p kaste opp n.

Jeg kjeder meg s mye at jeg ikke orker spille zelda eller drikke melk.

Jeg kjeder meg s mye at jeg ikke orker klappe katten.

Skulle nske jeg hadde venner, da hadde kanskje noen spurt om jeg ville bli med ut, og kanskje jeg hadde blitt med, for s mye kjeder jeg meg.

Nr moren min drar til Voss klokka 16, skal jeg lpe p polet og kjpe en flaske vin, komme tilbake til sofaen, drikke den og skrive en bok. Eller se p tv. Det blir nok sistnevnte.

En gang da jeg var p polet fikk hun foran meg kjrlighet p pinne fordi hun viste legg uoppfordret - MEN EGENTLGI IKKE! For damen i kassen kremtet, og da sa jenta "JA!", og tok det frem og viste det. Og fikk kjrlighet p pinne.
S, rett etter alts, kom jeg, som ALLTID viser legitimasjonen min uoppfordret. Hva fikk jeg? INGEN TING!
Ikke et smil engang.


Hvis jeg ikke var s jvlig drlig p huske fjes, hadde jeg gjort ett eller annet som kom til irritere kassadamen hver gang jeg dro p polet. Vet ikke hva, men noe.

Jeg har forresten sluttet g med genseren med The Simpsons som er i Hollywood p polet p Bislett.
Fordi:

1: ALLE s p meg.

2: Mannen i kassen snakket til meg, sikkert bevisst, som om jeg skulle vrt tre r, eller en person i rullestol.

3: Rusmisbrukeren utenfor med =Oslo hadde p seg dress (det er faktisk sant).

Det er tydeligvis kleskode for i det hele tatt oppholde seg p Bislett, og jeg bor jo her.







Hilsen Inger





Jeg et godt menneske

HEI, VENNER.

JEG ER EN VELDIG GLAD PERSON. OG ET GODT MENNESKE.

HER ER TING JEG LIKER:

- MELK

- SMGODT



- NINTENDO 3DS

- NAVLEN

HER ER TING JEG LIKER MINDRE:

- URETTFERDIGHET



- VRE KVALM

Hilsen Inger

Om drikke Pepsi Max i ensomhet, Kristen-Norge og Zelda i 3D



Hei, det er meg, Inger.

Det begynner bli en del r siden min frste festivalopplevelse. Navnet Skjrgrdsfestivalen bringer mange anerkjennende nikk i unge kristen-norge, og i 2005 mente foreldrene mine jeg mtte se at kristne ogs kunne vre kule, s de sendte meg dit. Om du ikke har vrt p en kristen festival fr, s kan jeg fortelle at det er som andre festivaler, bare uten alkoholen. Og en egen camp for satanistene som kommer dit hvert r. Og at ingen gidder st under konsertene.



Jeg orker ikke skrive mer om den opplevelsen n, annet enn at jeg ret etter fikk jobbe som journalist og fotograf i festivalens avis, hvor jeg var s uvitende om bandene jeg skrev om, og s uengasjert at jeg ikke fikk attest fra redaktren da jeg var ferdig.

Men jeg angrer ikke, kristen musikk er sjeldent noe skryte av.

Siden den gang har jeg vrt p yafestivalen en gang, hvor det eneste jeg gjorde var drikke masse l og sitte p en stein. Det var gy, og det hadde vrt enda mer gy om jeg ikke hadde sovet s lenge den dagen s jeg hadde ftt med meg de jeg egentlig kom for se.

Uansett, flere festivalopplevelser enn det har jeg verken hatt fr eller siden, s nr alle mine f venner koser seg med god livemusikk i festlige lag, sitter jeg hjemme med katten min og drikker Pepsi Max og ser p TLC mens jeg spiller Zelda p Nintendo 3Dsen min.





For noen mneder siden meldte jeg meg p P3s "Festivaljomfuer". Dette gjorde jeg selvflgelig da jeg satt alene hjemme og hadde drukket en flaske vin, s da jeg mange uker senere stod p Clas Ohlson med en hammer i hnda og damen fra P3 ringte og sa sknaden min var kjempemorsom, hadde jeg glemt hva jeg egentlig hadde skt p, og sa jeg ikke var den de lette etter. Jeg sendte en mail til P3 en uke senere og sa jeg likevel ville bli med, men hvem vil vel ha med en mongo med hammer p festival. Jeg skjnner hvorfor de ikke svarte, brer ingen nag. Uansett, det siste jeg noen gang vil er se meg selv i VG med overskriften "Jomfru-Inger til VG: Jeg er ikke jomfru.". Da hadde jeg tatt livet av meg selv. Virkelig.



Men det hadde jo vrt hyggelig dratt ut av Norge for frste gang i mitt liv (Bare ljuger, jeg var i Australia en gang, men ble mobbet for det i ettertid, s prver glemme det).

Men om man ikke er p festival, s kan man likevel gjre festlige ting! Som kle seg ut som en pose eller lage taco.

HAR DERE VRT P FESTIVAL, ELLER??

Hilsen Inger.









hits